Stemningsrapport: Mesterklassen med Egil Håskjold Larsen

«I try to only be led by my curiosity, nothing more», sa Egil Håskjold Larsen under mesterklassen i går.

Mesterklassen fant sted etter visningen av Trillion, der Egil er filmfotograf. Moderator Nadina Helen Bakos introduserte Egil, som også er regissør og kurator for filmfestivalen Mirage i Oslo, før hun og Audun G. Magnæs gikk i samtale med ham.

Samtalen dreide seg blant annet om samarbeidet med regissør Victor Kossakovsky, som Egil også jobbet med på Gunda. Trillion var en helt annen type film, og et av målene med prosjektet var å bevare mystikken. Mye av filmen ble filmet med Steadicam, der Egil fulgte hovedpersonen. Hun likte ikke å bli filmet så mye, så ofte oppholdt de seg bare i nærheten av henne. På en av øyene bygget de også en 60 meter lang skinne for å kjøre kamera på.

Audun G. Magnæs trakk fram hvordan filmen utfordrer merkelappene vi setter på dokumentarfilm. Egil fortalte at Victor ønsker å forandre verden gjennom filmene sine, og at de har hatt flere diskusjoner om hva filmskaping er og hvorfor man lager film.

Victor var selv filmfotograf tidligere, og det var derfor en stor omstilling for ham å ikke lenger ha kontroll over kameraet. Egil beskrev hvordan han noen ganger kunne føle at han ikke klarte å innfri regissørens visjon: «As a cinematographer you can never fulfill the dream of a director.» Samtidig fortalte han om en gang Victor var så fornøyd med noe Egil hadde filmet på egen hånd at han spurte hvorfor han selv i det hele tatt var der.

Victor mener Egil er god til å finne riktig avstand. «This is my only skill, apparently», sa Egil, til latter fra salen. Han beskrev Victor som en regissør som gir ham mye frihet, men også som den mest talentfulle filmskaperen han har møtt når det gjelder å vite hva som fungerer. «He's good at deciphering the world», sa han.

I perioder hadde Victor kontakt med Egil via øretelefon og ga ham tilbakemeldinger underveis mens han filmet. «I wouldn't say I am obsessed with having his voice in my brain», spøkte Egil, men innrømmet at dagene de filmet på den måten fungerte bedre og føltes mer som et samarbeid. Han føler seg svært heldig som får jobbe med Victor.

Samtalen kom også inn på det visuelle uttrykket i filmene. Gunda skulle opprinnelig ikke være i svart-hvitt, mens Trillion ble filmet med et digitalt svart-hvitt-kamera. På spørsmål fra Helen om hvorvidt lyd inspirerer ham som filmfotograf, svarte Egil at lyd er helt avgjørende. Særlig i filmer uten en tydelig tradisjonell fortelling kan lyden få stor plass.

Han fortalte også om lydarbeidet på øya i Trillion, der de flere ganger glemte lyddesigneren. Lydfolk kan være romantiske skapninger, bemerket han, og beskrev hvordan de, etter å ha dratt tilbake til øya for å hente ham, fant lyddesigneren liggende på svaberget mens han lyttet til bølgene og gjorde opptak.

På spørsmål om hvordan samarbeidet med Victor har forandret ham, svarte Egil at det har påvirket ham mye. Victor pleier å si at «A filmmaker is always defined by the worst work he has done». Egil hadde derfor vært nervøs for å vise ham sin egen film, men Victor hadde tatt det ganske rolig og bare svart: «Yes, OK, it's good.»

Egil kom flere ganger tilbake til betydningen av nysgjerrighet: «Through cinema you can look at things through curiosity» og «Everything can give you something interesting if you just look closely enough»

Mot slutten ble Egil spurt om han hadde noen råd til unge filmskapere. Først spøkte han med at det kanskje er best å lage noe skikkelig dårlig, for da er det lettere å få penger. Mer alvorlig sa han at han egentlig ikke hadde noen råd, men at man bør gjøre det man er god til. For hans egen del handler det blant annet om evnen til å kunne sitte i timevis og lytte til mennesker – som da han haiket med en tyrkisk lastebilsjåfør og lot som om han kunne tyrkisk.

Han håper å komme tilbake til Nordic/Docs med sin egen film – «in 25 years, when it's done», tilføyde han spøkefullt.

‍

Tusen takk til Egil Håskjold Larsen, Nadina Helen Bakos og Audun G. Magnæs for en

inspirerende mesterklasse!

‍

Foto: Fredrik Nielsen og Sara Lockertsen